Om dataene
Fugleradar lager ingen observasjoner selv. Vi samler åpne data fra forskningsinstitusjoner, frivillige og offentlige kilder – og viser dem så ferskt og tydelig som mulig.
Hva betyr en observasjon?
En observasjon er et innrapportert funn: noen har sett eller hørt en fugl og registrert det i Artsobservasjoner eller eBird. Det er ikke en telling av alle fugler i et område.
- Der mange ser etter, blir mye registrert. Byer, populære turområder og kjente fuglelokaliteter har flere funn enn skog og fjell.
- Vanlige fugler rapporteres sjeldnere enn uvanlige. En kjøttmeis på brettet blir sjelden meldt inn – en sidensvans blir det.
- Dato, ikke alltid klokkeslett. Mange funn har bare observasjonsdato. Noen blir lagt inn dager etter at fuglen ble sett.
- Trender måles som andel av alle fuglefunn, så de ikke påvirkes av at det blir flere eller færre som rapporterer.
Kildene
Alle innrapporterte fuglefunn i Norge siste døgn – grunnlaget for Sanntid, signaler og kommunesidene
Oppdateres: Hver 3. timeSist hentet: for 38 min sidenSiste funn per art i hvert fylke og nær postnummeret ditt, samt fuglelokaliteter
Oppdateres: Hvert 13.–20. minuttSist hentet: for under ett minutt sidenHistorikk: hvor og når artene er registrert tidligere år – brukt til trender, ankomstbølgen, hekking og statistikk
Oppdateres: DagligSist hentet: for 6 t sidenVær, vind, skydekke og soltider – brettvær, trekkhimmelen og «i morgen»
Oppdateres: Hvert 20. minuttSist hentet: for 19 min sidenNordlysvarsel (Kp-indeks og nordlysoval)
Oppdateres: Hvert 30. minuttSist hentet: for 17 min sidenModellberegnet pollen
Oppdateres: Hver 3. timeSist hentet: ved oppslagFuglelyder, sonogram og døgnrytme (klokkeslett på lydopptak)
Oppdateres: Daglig / månedligSist hentet: for 6 t sidenBilder (fri lisens, kreditert) og artsbeskrivelser
Oppdateres: DagligSist hentet: for 7 t sidenPostnummer, adresser og kommunegrenser
Oppdateres: Ved oppslagSist hentet: ved oppslagFugleradars eget arkiv
Hver tredje time lagrer vi daglige tall per art og fylke. Arkivet har nå 2 dager med data, og det er grunnlaget for signalene – 48 så langt. Sammenligningen «mot normalen» blir bedre jo lengre arkivet blir; de første ukene brukes også GBIF-data fra tidligere år.
Beregnet, ikke målt
- Ankomstdatoer og hekkekalender er typiske datoer fra flere års observasjoner. Vær og år-til-år-variasjon gjør at de kan slå ut flere uker.
- «Sannsynlige gjester» og Fugle-DNA er relative mål ut fra hvor ofte arten er registrert – ikke eksakte prediksjoner.
- Døgnrytmen bygger på klokkeslettet på lydopptak, og viser derfor når fuglene synger og blir tatt opp.
- Trekkforhold og nordlys er vurderinger ut fra værmeldinger og romvær.
Bruk dataene riktig
Sjeldne arter kan være sårbare for forstyrrelse. Fugleradar viser ikke mer presise steder enn kildene selv gjør, og hekkefunn vises bare samlet. Rapporterer du funn selv, gjør det i Artsobservasjoner – da kommer dataene forskning og naturforvaltning til gode.
Bilder og lyd er kreditert der de vises. Se også Om Fugleradar og Personvern.