Forvekslingsarter
Noen fugler er nesten like. Her ser du dem side om side – med de sikreste kjennetegnene og lyden, så du kan høre forskjellen.
Granmeis eller løvmeis?
To av Norges mest forvekslede fugler – nesten like i drakt, men ulike i lyd og levested.
- HettaGranmeisa har matt, sotsvart hette. Løvmeisa har blanksvart, glinsende hette.
- HakeflekkenGranmeisa har en stor, uryddig svart hakeflekk. Løvmeisa har en liten og ryddig flekk.
- VingeneGranmeisa har ofte et lyst felt på vingen. Løvmeisa mangler det.
- LydenGranmeisa sier et nasalt «tsi-tsi-tjæ-tjæ». Løvmeisa har et karakteristisk nyselignende «pistjú».
- LevestedetGranmeisa liker barskog og finnes over hele landet. Løvmeisa holder seg til løvskog i Sør-Norge.
Gråspurv eller pilfink?
Begge er spurver som lever tett på folk – men ser du på hodet, er det lett.
- IssenPilfinken har helt kastanjebrun isse. Gråspurvhannen har grå isse med brune sider.
- KinnetPilfinken har en svart flekk på det hvite kinnet – det sikreste kjennetegnet.
- KjønneneHos pilfink er hann og hunn like. Gråspurvhunnen er gråbrun uten svart på strupen.
- StørrelsenPilfinken er litt mindre og slankere enn gråspurven.
Bokfink eller bjørkefink?
Nære slektninger som ofte går sammen i flokk – særlig på trekk om høsten.
- BrystetBjørkefinken har oransje bryst og skuldre. Bokfinkhannen er rosabrun på brystet.
- RumpaBjørkefinken har hvit rumpe som lyser når den letter. Bokfinken har grønnlig rumpe.
- VingeneBokfinken har to tydelige hvite vingebånd og hvite ytre halefjær.
- LydenBokfinken synger en rask, fallende strofe med sluttsnert. Bjørkefinken har en hes, surrende «dzvééé».
Grønnfink eller grønnsisik?
Begge er grønngule finker på brettet, men de er svært ulike i størrelse og nebb.
- StørrelsenGrønnfinken er kraftig, på størrelse med en gråspurv. Grønnsisiken er liten og spinkel.
- NebbetGrønnfinken har et tykt, lyst frøknekkernebb. Grønnsisiken har et spisst, tynt nebb.
- HodetGrønnsisikhannen har svart isse og hake. Grønnfinken har ensfarget olivengrønt hode.
- TegningenGrønnsisiken har stripete sider og gule vingebånd. Grønnfinken er ustripet med gult på vingekanten.
Måltrost eller rødvingetrost?
To brune troster med prikkete bryst – sjekk ansiktet og sidene.
- AnsiktetRødvingetrosten har et kraftig, lyst øyebryn. Måltrosten har et roligere, ensfarget ansikt.
- SideneRødvingetrosten har rustrøde sider og vingeundersider. Måltrosten er gulbrun under vingene.
- PrikkeneMåltrosten har tette, runde prikker på et lyst bryst. Rødvingetrosten har mer streket bryst.
- LydenMåltrosten gjentar hver strofe to–tre ganger. Rødvingetrosten sier «tsiih» når den trekker om natta.
Låvesvale eller taksvale?
Begge suser over gården om sommeren – se på halen og rumpa.
- HalenLåvesvala har lange halespisser. Taksvala har en kort, kløftet hale.
- RumpaTaksvala har skinnende hvit rumpe. Låvesvala er mørk på oversiden.
- StrupenLåvesvala har rødbrun panne og strupe. Taksvala er helt hvit under.
- ReiretLåvesvala bygger åpen leirskål inne i låver. Taksvala bygger lukket leirreir under takskjegget.
Svale eller tårnseiler?
Tårnseileren er ikke en svale i det hele tatt – men de ligner i lufta.
- FargenTårnseileren er helt sotbrun, bortsett fra en lys strupe. Låvesvala er hvit under.
- VingeneTårnseileren har lange, sigdformede vinger og stive vingeslag.
- SitteplassTårnseileren setter seg aldri på ledninger – den tilbringer nesten hele livet i lufta.
- LydenTårnseilerne jager i flokk med skingrende «sriiiih»-skrik over hustakene.
Kjøttmeis eller svartmeis?
Begge har svart hode og hvite kinn – men se på nakken og magen.
- MagenKjøttmeisa har gul mage med svart midtstripe. Svartmeisa er gråhvit under.
- NakkenSvartmeisa har en hvit flekk i nakken. Kjøttmeisa mangler den.
- StørrelsenSvartmeisa er vår minste meis – mye mindre enn kjøttmeisa.
- LevestedetSvartmeisa foretrekker granskog. Kjøttmeisa er overalt der folk bor.